Under andre halvdel av 1800-tallet var historismen dominerende innen europeisk arkitektonisk tenkning. Perioden med historisme i den europeiske arkitekturen innebar en tro på at god arkitektur bygde på prinsippene fra gamle stilarter som bl.a. klassisk antikk, gotisk, renessanse eller barokk. Selv om nye og bedre byggematerialer etterhvert ble utviklet, var det vanlig å tildekke de nye materialene slik at bygningene ut som de gamle klassiske bygningene. Eksempler på historisk stil i Fredrikstad er Domkirken, Phønix på Cicignon og Lykkeberg.
Historismen handlet likevel mest om murbygninger. Derimot var sveitserstilen fra den samme perioden spesielt innrettet for trehus, og fikk derfor større innflytelse i Norge. Sveitserstilen gikk også over i en fornorsket utgave som fikk navnet dragestil. Et eksempel på denne stilen er bl.a. Ekheim på Kråkerøy.
På slutten av 1800-tallet kom Jugendstilen som en reaksjon på historismen. Arkitektene var etter hvert lei av å kopiere gamle bygninger og å følge fotsporene til gamle mestere. De følte tiden var moden for å bryte opp med det gamle og skape bygninger tilpasset det 20. århundret. I Tyskland får stilen navnet "Jugend" (= ungdom) etter et kunsttidsskrift ved samme navn som ble utgitt i München i 1894, i Belgia og Frankrike blir den hetende "Art Nouveau" (= ny kunst) etter påskriften på skiltet utfor et viktig kunstgalleri i Paris som ble åpnet i 1895. Stilen har ulike navn i andre land, men felles for alle navnene er at de betegner en ny og moderne stil som bryter opp fra det gamle; Den ble hetende bl.a. "Modernismo" på spansk, "Stile Liberty" på italiensk, "Modern Style" på engelsk, "Sezession" i Østerrike og "Nieuwe Kunst" på nederlandsk.
Mertoen i Paris er berømt for sine stasjoner i Art Nouveau-stil.
Vitenskapen og teknikken gjorde voldsomme fremskritt fram mot overgangen til 1900-tallet. Befolkningen i Europa fordoblet seg mellom 1870 og 1914, og de store byene var i sterk vekst. Storbritannia var tidligst ute med industrialisering av samfunnet, og var en økonomisk supermakt. Rundt 1890 dukker det opp en 'Arts and Craft'-bevegelse i England som produserer ornamenter og grafikk med myke, krumme og bølgende former. I dette miljøet var det spesielt kunsthåndverkeren W. Morris som tok initiativ til bevaring av de håndtverkstradisjonene som var i ferd med å dø ut under den fremskridende industrialiseringen. Stilen finner fort tilhengere og sprer seg til store deler av Europa hos bl.a. håndverkere som produserer møbler, stoff og tapeter.
Det var likevel ikke i England den nye kunstnerstilen skulle sette sitt sterkeste preg, men over store deler av det europeiske kontinentet. Det var i Brüssel i Belgia Art Nouveau-stilen oppstod som arkitektonisk stilretning. Maison Tassel i Brüssel som ble tegnet av arkitekten Victor Horta i 1893 regnes som det første bygget innen denne stilretningen. I Norge er det nok riktigst å bruke navnet Jugendstil siden det var den tyske stilretningen som gjorde seg mest gjeldende i Norge, siden en stor del norske arkitekter og kunstnere tok sin utdannelse i Tyskland.
Jugendstilen bygger på ideen om "Gesamtkunstwerk" (= helhetlig kunstverk). Det betyr at alt fra arkitekturen til den minste detalj i inventaret skal danne en helhet. Arkitekten tegnet ikke bare selve bygningen, men alt av interiørdekor, møbler og inventar. Jugenstil består bl.a. av myke former, bygningsintegrerte ornamenter og store åpne rom; stilen var var et forsøk på å tilpasse bygninger til mennesklige behov. Det rike innholdet av kunst i arkitekturen og inventaret skulle skape et humant og stimulerende miljø for beboeren.
Ornamenter fra Bjørnulfgården. Jugendstilen er kjent for sin rikdom av ornamenter av bølgende myke linjer.
Perioden rundt århundreskiftet var en periode med sterke nasjonalromantiske strømninger. Norge var i ferd med å løsrive seg fra den svenske unionen og bygge opp sin nasjonale identitet, så på enkelte bygg ble Jugendstilen utført med ornamenter og former som var hentet fra det norrøne. Norge var fortsatt en av Europas fattigste land, og opplevde ett byggekrakk som førte bransjen inn i flere år med krise. De dårlige tidene i eiendomsmarkedet og de norske tradisjonene for trebygninger medførte at Jugendstilen ikke satte så dype spor i Norge som mange andre europeiske land. Ålesund er den byen i Norge som er sterkest preget av Jugendstilarkitektur. Etter at byen brant ned i januar i 1904 kom det tilreisende arkitekter og bygningsarbeidere fra hele landet for å delta i gjenoppbyggingen.
Utenfor arkitekturen kan vi også nevne at Edvard Munchs malerier som bl.a. 'Madonna' og 'Skrik' kan regnes til Art Nouveau-stilen. Det er vanlig å lese at Munchs malerier tilhører "ekspresjonismen", men overgangen mellom disse stilartene er flytende og begge stilartene har fellestrekk.
Edvard Munchs "Skrik" og "Madonna". Munch var blant de kunstnerne som stilte ut sine verker i Samuel Bings berømte Galleri i Paris. Det var dette galleriet som var opphavet til navnet "Art Nouveau".
Jugenstilen henvendte seg til håndverktradisjonene, mens det etter hvert dukket opp flere nye byggematerialer som glass og jern - seinere stål og betong - og nye produksjonmetoder. De nye materialene skapte nye stilarter. Jugendstilen ble etter hvert avfeid av mange arkitekter som for omstendlig med for mye utsmykning. Nettopp i sin streben etter "Gesamtkunstwerke" ble Jugendarkitekturen ofte for kostbar med sine kunstneriske utforminger av krevende håndverksarbeid. Victor Horta i Brüssel og Antoni Gaudi i Barcelona tegnet som regel hus for rike oppdragsgivere, og Jugendstilen ble aldri en folkelig stil i Europas sterkt voksende byer med stort behov for nye boliger. Til slutt var det utbruddet av 1. verdenskrig og dens harde realiteter som satte en endelig stopper for den kunstneriske Jugendstilen over hele Europa.
Etter Jugendstileperioden var det etter hvert "modernismen" som tok over. Noen elementer fra Jugendstilen ble videreført i "ekspresjonismen", men utviklingen gikk mot en mer minimalistisk tilnærming - "form følger funksjon". Denne utviklingen kan sees i lys av den sterke befolkningsveksten og det store behovet for boliger, samtidig som eiendomutviklere ikke hadde råd til kostbare ornamenter og annen kunst som ikke gav avkastning i høyere husleieinntekter. Arkitektene ønsket også bygninger med et nytt formspråk som var ribbet for maleriske, assosiative og historiserende tendenser - funksjonalismen var født.
Skrevet av Axel Bjørnulf